Full rulle på Rørestrand

Du har kanskje lurt på hva som skjer når noen faller av et seilbrett? Svømmer de til land? Klamrer de seg til brettet mens de venter på at følgebåten skal plukke dem opp? Er det håp om at det kommer en Newfoundlandshund svømmende med en klunk rom?

Seilbrett
Full rulle

Au contraire! Dette klarer de beste fint selv. Ved hjelp av et sett finurlige kroppsbevegelser og balanseforflytninger svinger de seg opp på brettet igjen og seiler elegant videre.

Det er verre med vågehalsen nedenfor. Der kan man ane et mindre grasiøst bevegelsesmønster og lavt oksygeninntak i nær fremtid.

Seilbrett
Ekstremsportuken i Horten

Fra e-læring til foto

Som den oppvakte leser allerede har oppdaget, ser det ikke ut til at det blir flere e-læringsartikler på denne bloggen med det første. Som plaster på såret vil vi i stedet med ujevne mellomrom publisere bilder – til hygge og nytte for Google og eventuelt andre lesere.

Først ute er – selvsagt – den kinesiske nakenhunden Rufus. Han ferierer for tiden på sørlandet, men ga før avreise entusiastisk tilslutning publisering av dette portrettet med vintergenser og matchende sokker.

Rufus
En hund ved navn Rufus

De digitale innfødte – en moderne vandrehistorie?

Du har sikkert hørt om de digitale innfødte. Digital natives, som de heter i junaiten. De går også under navn som Millennium learners, Generation Y og Digital learners.

Deltar du på konferanser eller leser blogger er det vanskelig å unngå å høre eller lese om dem. De diskuteres overalt. Men har du sett dem?

De innfødte slik vi kjenner dem

Det er snakk om generasjonen som er født etter 1980 og vokst opp omgitt av teknologi som PC-er med nettilgang, spillkonsoller, mobiltelefoner, mp3-spillere og alskens andre dingser. Dette har ikke bare gitt dem andre tekniske ferdigheter og preferanser for hvordan de vil lære enn tidligere generasjoner. De stiller også med forventninger til læringsmiljø som dagens utdanningssystem ikke makter å leve opp til.

Den nye generasjonen beskrives gjerne som gruppeorientert og flink til å gjøre mange ting på en gang. De har en aktiv og utforskende læringsstil og er avhengig av IKT – som beherskes til fingerspissene – for å få tilgang til informasjon og kommunisere.

Digitale innfødte er dermed ganske annerledes enn oss andre, de digitale immigrantene som med ett ben i den gamle analoge og ett i den nye digitale virkeligheten aldri vil bli helt fortrolig med de innfødtes verden.

Da er det kanskje litt krise i utdanningssektoren? Marc Prensky, som i 2001 skrev artikkelen Digital Natives, Digital Immigrants sier det slik:

Our students have changed radically. Today’s students are no longer the people our educational system was designed to teach.

Today’s students have not just changed incrementally from those of the past, nor simply changed their slang, clothes, body adornments, or styles, as has happened between generations previously. A really big discontinuity has taken place.

På den annen side

Beskrivelser av den nye generasjonen er gjentatt så ofte, og er premisser i så mange diskusjoner at det er vanskelig å tenke seg at det er bare tullball. Men har du sett det dokumentert at den nye generasjonen lever sitt liv på nettet og behersker de relevante netteknologiene? At de har generasjonsspesifikke måter å lære på?

Bennett, Maton og Kervin har i artikkelen The ‘digital natives’ debate: A critical review of the evidence gjennomgått forskning som er gjort på området ungdoms teknologibruk og ferdigheter. De konkluderer med at: 

It may be that there is as much variation within the digital native generation as between the generations.

En lignende konklusjon kommer Kennedy, Judd, Churchward, Gray og Krause til i First year students’ experiences with technology: Are they really digital natives? der de undersøkte teknologibruken hos 2120 førsteårsstudenter:

The results of this study highlight the lack of homogeneity in the incoming first year student population with regards to technology and a potential ‘digital divide’ between students within a cohort of a single year level. While some students have embraced the technologies and tools of the ‘Net Generation’, this is by no means the universal student experience. When one moves beyond entrenched technologies and tools (e.g. computers, mobile phones, email), the patterns of access to, use of and preference for arange of other technologies show considerable variation.

Heller ikke påstander om generasjonsspesifikke læringsstiler – så som multiprossessering,  preferanser for visuell informasjon og læring gjennom spill ser ut til å ha noen klar forskningsmessig støtte. Bennett, Maton og Kervin igjen:

In summary, calls for a dramatic shift from text-based to multimedia educational resources, the increased use of computer games and simulations, and a move to constructivist approaches that emphasise student knowledge creation, problem solving, and authentic learning (Brown, 2000; Oblinger, 2004; Tapscott, 1999) based solely on the supposed demands and needs of a new generation of digital natives must be treated with caution. This is not to discount other arguments made for changes to education that are based on theory and supported by clear research evidence, but we suggest that the same standards must be met before radical change is made on the basis of the digital native idea.

Her er et forsøk på en forskningsbasert beskrivelse av Generasjon Y:

Vandrehistorie

En vandrehistorie er en historie som fortelles og gjenfortelles, og gjerne legger på seg med tiden. 

Det kan også være vanskelig å finne opphavet til vandrehistorier, men Bullen, Morgan, Belfer og Qayyum har lett etter litteraturen som startet historien om de digitale innfødte. De har funnet at det er et lite antall artikler og bøker som siteres om og om igjen til støtte for nye gjenfortellinger. I The Net Generation in Higher Education: Rhetoric and Reality har de gjennomgått denne litteraturen:

What all of these works have in common is that they make grand claims about the difference between the millennial generation and all previous generations and they argue that this difference has huge implications for education. But most significantly, these claims are made with reference to almost no empirical data. For the most part they rely on anecdotal observations or speculation. In the rare cases where there is hard data, it is usually not representative. 

Så får vi se hvordan historien vandrer videre. På leirføtter eller mer solid grunn etter hvert.

Opera Unite – din egen nettsky

Mens Microsoft, Google, Facebook, Flicker og utallige andre vil ha deg til å lagre dataene dine i nettskyen, går Opera Software motsatt vei.

Når vi bruker nettjenester som sosiale nettverk, bildesamlinger, bloggtjenester eller læringsplattformer laster vi opp data til det som er blitt kalt “nettskyen”, gigantiske samlinger servere ute på nettet et sted. Det er disse serverne som kjører programmene vi bruker på nettet og lagrer dataene våre, mens PC-ene våre er terminaler som kobles til nettskyen.

Dette fungerer fint og er utvilsomt praktisk. Men det er noen problemer med det også.

Vi har i realiteten liten kontroll over våre egne data når vi plasserer dem på servere som er eid av selskaper vi kanskje ikke engang vet hva heter. Nettskyen er et sted, men du vet ikke hvor det er. Noen har tilgang til dataene dine, men du vet ikke hvem. Og hvis du har godtatt de lange og kryptiske brukeravtalene – som man jo rutinemessig gjør uten å lese dem – for å få tilgang til de skybaserte tjenestene, er kanskje dataene ikke lenger dine i det hele tatt.

Med Opera Unite forsøker produsentene av Nettleseren Opera å gi oss noe av kontrollen over egne data tilbake – uten å miste muligheten til å dele dem med andre.

This technology is a radical first step towards addressing what I call “the Internet’s unfulfilled promise”, which is about our ability to connect with each other and participate meaningfully online—on our own terms, and without losing control of our data.
Lawrence Eng – Opera Software

 

Opera Unite er en del av nettleseren Opera 10, som nå kan lastes ned i beta-versjon. Unite er i alfa-versjon, altså nokså uferdig – selv om den virker noenlunde stabil allerede. Her er et førsteinntrykk av hvordan Unite ser ut og hva det kan brukes til, fra netbooknews.com.

 

 

Unite er altså et sett tjenester som kjøres fra din egen nettleser – det vil si Opera – og bruker ressurser og filer på din egen PC. De som gis tilgang til tjenestene kan bruke en hvilken som helst nettleser.

Opera UniteForeløpig er tjenestene begrenset til Fildeling, Kjøleskap – som man kan legge beskjeder i form av gule lapper på, Mediaspiller, Fotodeling, et praterom og ikke minst en webserver som kan sende html-dokumenter.

Hver av tjenestene får en adresse, for eksempel http://minPC.hjernespinn.operaunite.com/webserver – og du kan styre hvem som får tilgang gjennom passord.

Dette er jo ikke så mange tjenester. Det er for eksempel ikke noen funksjonalitet for undervisning eller e-læring. Men tjenestene er bare ment som eksempler på hva Unite kan gjøre. Hvis det går som Opera vil, kommer utviklere verden over til å lage alskens nye tjenester.

Miljøvennlig seminar

Våren står i seminarenes tegn. Folk flyr og kjører i alle retninger for å komme på seminar. Svir av budsjetter, lager klimagasser og fanger opp nye basiller. Her derimot, er et miljøvennlig hjemmeseminar – for oss som ikke er så gode på mingling.

09.00 Frokost og mingling med familien
09.30 E-læring for 100 år siden
09.45 Stepen Downes: Open Courseware and eLearning
10.45 Kaffe og mingling med katten
11.15 Graham Attvell: E-learning 2.0 and quality
12.00 Jay Cross: Informal learning in 10 minutes
12.15 Spasertur i vårværet. Mingling med naboer som har hjemmekontor.
13.00 A learner-centered teacher of music in a technology-mediated context
13.15 Networked student
13.30 Education 2050: Neural and Networked
Paneldabatt med
Eric Grant, Paul D. Nussbaum, Marc Prensky og George Siemens
14.15 Ispause i nærmeske kiosk, lunch og soling på terrassen
15.00 Michael Wesch: A Portal to Media Literacy
16.15 Abbott and Costello: Math
16.25 Tony O’Driscoll Virtual Social Worlds and the Future of Learning
16.35 Google Search Options
16.45 Designing E-Learning
Gilly Salmon
17.00 Middag og mingling med familien

Studieteknikk 2.0

For femten år siden holdt jeg etter beste evne kurs i studieteknikk for nye studenter ved Universitetet i Oslo. Dette skjedde altså i moderne oldtid – før Internett kom i vanlig bruk. Kunne jeg holdt det samme kurset i dag?

6a00e54ef1b8ce88330115702bd2ac970bTanken bak kurset var å gi studentene en oversikt over hva de måtte forholde seg til for å lære – forelesninger, pensumbøker, bibliotek med bøker og fagtidsskrifter, kollokvier og med-studenter. Når de hadde denne oversikten, skulle de lære hvordan de skulle arbeide med disse elementene.

Kurset startet med bevisstgjøring av hvordan læringssituasjonen ved et universitet var annerledes enn de var vant med fra videregående skole (fri arbeidssituasjon, kritisk tenkning og faglig fordyping). Så tok vi opp hvilke måter å lære på som kunne være aktuelle på universitetet (forelesning, selvstudium, kollokvier og oppgaveskriving). Til slutt fikk de trening i studieplanlegging, leseteknikk og notatteknikk.

En rask kikk på bøker om studieteknikk i universitetsbokhandelen Akademika tyder på at ikke så mye har endret seg de siste femten årene. Så vidt jeg kunne se, inneholdt bøkene de samme studieteknikkene de gjorde for femten år siden.

Men rammene rundt studier og læring har endret seg siden 1994, både for studenter og for lærere. Med Internett og bredbånd er publisering av informasjon innen rekkevidde for alle som vil.

I 1994…

Foregikk all publisering av faglige artikler og bøker på papir, via forlag eller tidsskriftsredaktører. Eventuelle kommentarer eller tilsvar måtte møysommelig publiseres gjennom de samme mekanismene.

Kunne en student regne med at faglitteratur holdt en høy faglig standard, siden den hadde passert organer for vurdering og kritikk før publisering.

Måtte en student ta foreleseren som tilfeldigvis holdt kurset på universitetet man tilfeldigvis gikk på for god fisk. Det var i hvert fall ikke enkelt å finne alternativ ekspertise.

Etterlot studenter seg ikke allment tilgjengelige elektroniske spor – hvis de ikke tilfeldigvis allerede skulle ha begynt å bruke nettet.  Bibliotekslån og karakterer ble registrert, men disse opplysningene kan ikke søkes opp av hvem som helst. Læringsprosessen som førte frem til ferdige produkter som hovedoppgaver eller eksamensbesvarelser forsvant nokså sporløst.

Kunne man regne med å skaffe seg oversikt over universet av relevante fagkilder ved å gå på biblioteket. Der fant man fysiske bøker og tidsskrifter og kunne gjøre litteratursøk i lukkede databasesystemer.

Måtte kollokvier holdes med de studentene som tilfeldigvis var på samme lærested samme semester. Samarbeid med studenter ved andre læresteder eller i andre land var en ressurskrevende affære.

Femten år senere…

Kan alle publisere det de vil. På nettet trenger man ikke passere redaktører eller andre faglige filtre for å publisere. I løpet av de siste årene er de tekniske hindrene for å publisere nærmest blitt borte. Det trengs ingen spesiell teknisk kompetanse for å opprette og skrive en blogg. Tilsvarende er det også blitt mye enklere for dem som vil gi tilbakemeldinger. Resultatet er at det er blitt dramatisk mye mer informasjon tilgjengelig. Informasjonsflommen vokser, og stadig nye nett-tjenester gjør at den endrer form hele tiden.

Er det vanskeligere å vurdere den faglige kvaliteten på det man leser. Siden alle kan publisere direkte, er det ingen mekanismer som sørger for å luke ut dårlig materiale før det publiseres.

Vil en student ofte kunne finne alternativt fagstoff og undervisning på nettet hvis den lokale undervisningen ikke holder mål. Ledende universiteter som Yale og Harvard gjør mye av sin undervisning tilgjengelig for alle, og mange andre – som NTNU – kommer etter.

Etterlater studentene elektroniske spor over alt på nettet. Aktiviteter knyttet til læringsprosesser, som oppgavebesvarelser, blogger eller innlegg i diskusjonsfora, kan bli lagret i søkemotorer være søkbare lenge etter at studiene er avsluttet – de vil kanskje aldri bli slettet.

Er informasjonen ikke organisert slik at man kan finne alt på biblioteker. Den er spredt overalt og kan ligge på nettsteder, på blogger, i videoer, wikier eller hvor som helst.

Er en student ikke avhengig av geografi eller tidspunkt or å samarbeide eller koble seg til faglige nettverk. Samarbeid kan skje via alt fra e-postlister til videokonferanser.

Da trenger vi studieteknikker for å…

Utvikle faglig forståelse og bygge faglig identitet gjennom å publisere informasjon på nettet i en opplæringssituasjon. Å skrive tekster eller lage multimedia kan være en god måte å lære på og komme i dialog med andre som er interessert i det samme emnet.

Evaluere faglig informasjon som ikke har gått gjennom den tradisjonelle evaluerings- og produksjonsprosessen. Det er ikke alltid et godt alternativ å forholde seg bare til bøker og tidsskrifter. Man kan ikke regne med å finne den nyeste forskningen på papir, og heller ikke all forskning det er verdt å ta hensyn til.

Søke etter fagstoff og lagre gode kilder som kan erstatte eller støtte opp om undervisningen på eget lærested. Og nei, Google er ikke alltid best til alt.

Ivareta personvern og identitet på nett. Det er ikke sikkert at alt materiale studenter produserer i en læringsprosess er eller skal være egnet for lagring hos leverandører av søketjenester. Enten publiseringen skal skje i diskusjonsfora, wikier, blogger eller videotjenester bør de som publiserer kjenne til hva som er åpne eller lukkede områder, hvordan personvernet der de publiserer er ivaretatt og hvordan de skal håndtere sine nett-identiteter.

Konstruere et personlig læringsmiljø læringsmiljø der relevante rss-strømmer, nettadresser, e-postvarslinger og annet er organisert slik at det er mulig å holde oversikt over ny informasjon etter hvert som den blir tilgjengelig.

Knytte seg til eller opprette og drive faglige nettverk på nettet. Slike nettverk kan hjelpe til med å finne, sortere og evaluere informasjon.

***********************

Disse studieteknikkene var ikke påtenkt i 1994. Vi trenger fortsatt oldtidens studieteknikker for å arbeide med informasjonsenheter som bøker og artikler, men for å delta og bidra – og for å fange kunnskap i bevegelse – trengs nye teknikker.

Ning for læring?

Hva gjør Marc Andreessen i dag? Han som tidlig på 90-tallet var med på lage Mosaic, den første nettleseren som fikk stor utbredelse. Og som senere startet selskapet som laget Netscape, en nettleser som midt på 90-tallet hadde over 90 % av nettlesermarkedet.

Ning Logo

Jo, i oktober 2005 lanserte han sammen med Gina Bianchini Ning, en plattform der du enkelt kan opprette ditt eget sosiale nettverk. Mens de største konkurrentene – Facebook og Myspace – mer fremstår som ett gigantisk nettverk, består Ning av mange små nettverk. Du kan lage et nettverk med eget navn, adresse, grafisk profil og regler for medlemskap.

Den økonomiske modellen er enkel. Det koster ingenting å lage et nettverk. Ning vil da plassere annonser for seg selv og andre på nettverkets sider. Hvis du ikke vil ha reklame, kan du betale en månedlig sum for å slippe. Nettverk med utdanningsformål kan søke om gratis reklamefrihet.

Hvis du vil se hvordan et Ning-nettverk kan se ut, kan du kikke på det norske nettverket Deling og samarbeid på nett. Adressen er deling.ning.com, og det er slik en adresse til et nettverk vil se ut – xxx.ning.com – hvis du ikke vil betale for å få noe annet.

Eksempel nettverk

Norsk oversettelse følger med på kjøpet. Det er opp til brukerne å oversette plattformen til andre språk enn engelsk, og det er noen som har jobbet godt i det siste. Oversettelsen til norsk er nesten helt komplett nå.

Når nettverket er opprettet kan du velge i hvilken grad nettverket og aktivitetene i det skal være synlig for andre og invitere nye medlemmer. Medlemmene kan gis tilgang til alskens muligheter, for eksempel opplasting av bilder og videoer, blogger diskusjonsfora, meldingssystem. Egentlig det meste man kunne ønske seg i et sosialt nettverk. Du kan også bestemme nettverkets grafiske profil – ved å velge en mal eller ved håndarbeid hvis du kan HTML og CSS.

Ting å gjøre

Ning støtter Googles Open Social, og du kan derfor legge til funksjonalitet fra en voksende samling digitale duppeditter – 155 sist jeg sjekket.

Duppeditter

Populært

Hver dag opprettes over 1000 nye nettverk. Ning passerte 200.000 nettverk i mars 2008.

200000 nettverk

Dermed er Ning en av plattformene for sosiale nettverk som vokser raskest. På listen over månedlige besøk på de mest populære sosiale nettverkene er Ning i januar 09 på 12 plass. Opp fra 23 plass i februar 08.

compete.com

Utdanning

Ning brukes tydeligvis mye i utdanning, eller som Andreessen sier det:

Formerer seg som kaniner

Men det er ikke læringsplattformene Ning vil konkurrere med. Det er Facebooks – der Andreessen pussig nok er styremedlem – og Myspaces marked de er ute etter. Det er ingen spesiell funksjonalitet knyttet til utdanning i Ning, og ingen ting tyder på at det vil komme heller.

Skal du bruke Ning til utdanning, må du jobbe litt for å lage en styrt læringsprosess. Eller du kan satse alt på det konstruktivistiske kortet; at brukerne samles rundt et tema og utveksler ressurser og ideer gjennom å bruke plattformen til aktiviteter – blogging eller opplasting av videoer for eksempel – som de kan lære av.

Er du vant til å bruke et LMS vil du kanskje savne tester, innleveringer, statistikk, grupper, SCORM eller annen funksjonalitet du bare finner i en læringsplattform.

Trøbbel i paradis?

Kanskje er du også opptatt av personvernet for dine studenter eller elever? De som har fulgt debatten etter Facebooks endringer I brukeravtalen vet at de som bruker andres plattformer kan være utsatt for kontantstrømmenes vær og vind. Ning ser ikke ut til å være noe unntak. Etter at Ning nylig gjorde en endring der de la til en ny profilside, ble brukernes profiler plutselig eksponert på en ny måte. Det skapte reaksjoner.

Thankfully for curious types like us, NingBook saves everyone the trouble of making informed decisions or providing informed consent. Instead, they just unilaterally went ahead and opened up years of private meta-data about networks, friendships, members, and relationships. It is now endlessly entertaining to browse the data from previously private networks that has been exposed for all to see.

Hm…